Nattmenneskene

– Det er som en egen stemning senker seg på huset når nattskiftet tar til. En slags nattero. Den kan ikke beskrives, den må bare oppleves. Forskjellen på hva som skjer er her på dagtid og det som foregår nå, er som – ja – dag og natt, sier Nina, og ler hjertelig av det impulsive ordvalget sitt.

Kyrre trives også med den roen og rutinen nattejobben fører med seg.

– Her er ingen telefoner som avbryter deg, eller roping, avbrytelser og folk inn og ut. Ei vanlig natt er det vi fire pakkerne og de to bakerne som alle har våre faste oppgaver og rutiner. Alle vet hva de skal gjøre, og alle vet når vi er i rute og når vi overhodet ikke er det, forklarer han.

Kyrre er på brødlinja og bytter på hvor i pakkingen han står fra skift til skift for å motvirke slitasjeskader. Når du i løpet ei nattevakt skal flytte på over 7000 brød, da sier det seg selv at det rent fysisk kjennes på kroppen etter hvert.

– Det har faktisk gått så langt at kroppen nå har begynt å varsle at over 30 år på natt kanskje er nok, erkjenner Kyrre. Ryggen krangler, og så sliter han stadig mer med å snu døgnet tilbake til en normal tilværelse når han har fri. I alle fall nå i mørketiden.

Friuka var det som opprinnelig lokket begge to til nattarbeid. Det å kunne dyrke hobbyer, familie og interesser i en hel uke uten å tenke på jobb. Den er fortsatt en fin gulrot.

Nina mener i tillegg at hun er friskere nå enn da hun jobbet dag.

– Det er som om kroppen min tåler nattarbeid bedre enn dagarbeid. Spesielt etter at jeg sluttet å gå i turnus som også inkluderte dagskift, så har liksom kroppen kommet på plass. Det å gå en uke natt og en uke fri, passer meg helt perfekt. Hun pakker småvarer på motsatt skift av Kyrre og er den eneste dama som er pakker i Tromsø.

– Jeg vet ikke hvorfor det er flest menn i yrket, det passer i alle fall like bra for både kvinner og menn. Vi har god aldersspredning på skiftet vårt, og for meg gjør det ingenting å jobbe med bare gutter, selv om sjargongen og humoren selvsagt preges litt av mannsdominansen, humrer hun.

Men så er hun klar på at nattarbeidet ikke ville fungert så bra om ikke ungene var ute av redet.

Kyrre, som har gått på natt også mens egne unger var små og sånn sett har ofret mye familieliv, har en opplevelse av at trykket og tempoet på natta er større nå. En ting er at lokalet på Skattøra fordrer bedre orden og mer presise system for at nattskiftet skal kunne gli som forutsatt, enn det som var tilfellet på Håpet. I tillegg øker mengden varer jevnt og trutt.

– Det er faktisk ikke alle dager vi rekker å produsere alt, selv om vi går på for fullt gjennom hele natta. Da stopper vi klokka fem, og så må bare dagskiftet få ut resten.

De siste tre årene, helt siden brannen, har han kommet på jobb stadig tidligere hver kveld for å kunne gjøre gode forberedelser og være sikker på at natta skal kunne forløpe så strømlinjeformet som mulig.

– Det er flere ting som dagskiftet åpenbart ikke reflekterer over, men nattevaktene er litt mer utfordrende i dette lokalet. Det er såpass trangt her at det er tvingende nødvendig å ha god orden for at vi skal klare fristene våre og komme i mål til riktig tid. Jeg ser meg nødt til å komme på jobb en halvtime før den egentlig starter, rett og slett for å rydde lokalet og gjøre det klart til kveldens produksjon. Av og til virker det som om de som går av klokka to bare slipper det de har i hendene og løper ved arbeidstidens slutt, uten tanke for hva som skal skje i lokalet senere utover dagen og natta. Jeg er helt avhengig av å legge til rette før vakta tar til, ellers blir det ei forferdelig natt og den belastningen vil jeg helst unngå, sier han.

For uansett forberedelser er det ofte at ting kan skjære seg i løpet av natta. Det kan handle om maskiner som går i stå eller deiger som ikke leverer som de skal.

– Vi har vel cirka like mange gode som dårlige netter. Det er ganske ofte vi får noe å bale med.

Derfor bruker ikke Kyrre hørselvern. Etter 30 år hører han umiddelbart om noe av maskineriet ikke fungerer som det skal.

– Bruker jeg hørselvern kan det gå mye galt før jeg oppdager det, smiler han.

– Du ser gjennom natten bare med å kaste et blikk ut i lokalet hvordan vi ligger an, hvor langt vi eventuelt ligger etter. Når vi kommer til matpausen rundt klokka ett, vet hva nesten av natta vil bringe, forklarer Nina. Enten blir det da et heftig kappløp med klokka, eller så har de akkurat nok med tid.

I sum har begge to fem arbeidsdager fra søndag kveld til fredag morgen. Deretter følger ni dager med turnusfri før det er tid for å gå på jobb igjen.

– Bakehuset er blitt mye mer spennende og utfordrende etter at Kjetil (Olsen red.anm.) overtok. På både godt og vondt. Nå er det mer orden og mer på stell, samtidig som vi jo har hatt våre utfordringer som for eksempel brann. Jeg stortrives virkelig her, selv om jeg da jeg begynte å jobbe her sa til meg selv at «Her blir jeg ikke mer enn en måned, for dette er for tungt». Men så har det nå snart gått 33 år da…

Nina ler hjertelig.

De savner egentlig ikke mer kontakt med dagskiftet, for fellesmøtene er der, og de ser at belastningen søkes fordelt litt ved å legge møtene så nært middagstid som mulig.

– Men jeg skulle gjerne sett at ledelsen stakk innom i løpet av en og annen nattevakt. Bare for å prate litt og høre hvordan det går. Sånt betyr veldig mye, faktisk, sier Kyrre.

Selv for erfarne natteravner hjelper det alltid med litt uventet inspirasjon i ny og ne.

HOBBY: Farter gjerne rundt på motorsykkelen min.

BESTE BAKEHUSET-PRODUKT: Vi har flere produkter som er gode, men jeg spiser stort sett bare brød. Og da blir det som regel Vitaminbrødet og Hverdagsbrødet. En grei blanding av grovt og litt fint brød.

MOTIVERES AV: Blir ekstra motivert når jeg kommer på jobb og det er ryddig og fint i lokalet. En god dag på jobb er når alt går på skinner og vi klarer å holde fristene med god margin. Da blir humøret så bra på samtlige på skiftet.

HOBBY: Jeg elsker å lese bøker, og driver også med litt håndarbeid og akrylmaling. I sommerhalvåret er jeg mye på farten med bobil.

BESTE BAKEHUSET-PRODUKT: Er veldig begeistret for ostehorn. Ellers har vi så mye godt at det er vanskelig å plukke ut et enkelt produkt.

MOTIVERES AV: Gode kollegaer og trivsel, det at vi samarbeider godt, tar ansvar sammen, kommer i mål og er fornøyde. Dessuten motiveres jeg av at vi gjør en veldig viktig jobb. Skulle produksjonen svikte rammer det mange. Tilbakemeldinger er også alltid motiverende.