Har erfart at verdier betyr noe i praksis

– Enkelte steder blir kjerneverdier oppfattet som store ord uten praktisk innhold. Her hos oss er det motsatte tilfelle: Kjerneverdiene har hjulpet oss til å takle tøffe utfordringer, fordi medarbeiderne våre har vært flinke til å fylle begrepene med innhold – og deretter har vist seg dyktige til å etterleve disse, mener direktøren.

I løpet av de siste årene har Bakehuset vært stilt overfor utfordringer der bedriftskulturen virkelig har blitt satt på prøve. Dette ble tydelig da en ny og tøffere konkurransesituasjon oppsto ved at Goman etablerte produksjon i Tromsø, og ikke minst var utfordringen tydelig under krisen etter at Tromsøavdelingen ble rammet av brann før jul i 2013.

– I begge tilfellene mener jeg medarbeidernes evne til å etterleve kjerneverdiene våre var avgjørende for at vi kom styrket ut – av utfordringer som ærlig talt var så enorme at de kunne vært direkte ødeleggende for hele bedriften, mener han.

I etterkant av brannen så han eksempler på hvordan verdier som «omsorg», «respekt» og «ærlighet» ble naturlig forfektet og etterlevd – for å nevne tre av eksemplene.

– Hvor ofte ble hver enkelt kjerneverdi konkret nevnt underveis i disse prosessene?

– Det vet jeg ikke, og jeg er heller ikke sikker på at dette er poenget. Det viktige er at det fremsto for meg som om kjerneverdiene våre virker å ligge i bakhodet på menneskene i hele organisasjonen, og at vi derfor opptrer naturlig i tråd med disse, sier han.

Bakehuset er langt ifra alene i næringslivet om å fokusere på kjerneverdier. Og sannsynligheten er stor for at mange begrenser arbeid med kjerneverdier til å handle om å finne positivt ladede begreper man ønsker å stille seg bak. For Bakehuset har det handlet om mer enn bare begrepene. Det har handlet om en vilje til etterlevelse som ofte har krevd veldig mye.

– Det er jo evnen til etterlevelse som betyr noe. Det hjelper ikke med gode hensikter, eller positivt ladede begreper, hvis ikke begrepene etterleves, også i sammenhenger der dette kan være kontroversielt eller upopulært, mener han.

Ett eksempel:

En nådeløs etterlevelse av ambisjonen om kvalitet, krever faktisk at en linjeleder som oppdager avvik er modig nok til å vrake en hel produksjon og igangsette ny produksjon, selv om dette koster penger, og sikkert heller ikke vil være spesielt populært blant de som er på jobb denne dagen.

Kjerneverdiene er først og fremst ment til internt bruk, og hensikten er primært at bedriften skal bli bedre – i forhold til produkt, prosess – og som arbeidsplass.

– Ingen av oss har i utgangspunktet forventninger om at fokuset på kjerneverdiene skal spille noen vesentlig rolle i markedskommunikasjonen. Men vi har opplevd en positiv respons i markedet ved å rette fokus på verdibasert kommunikasjon, sier han.

På nyåret 2014, etter at det var viktig å kommunisere til markedet at Bakehuset var i gang med produksjonen igjen etter brannen, valgte nemlig konsernledelsen en annerledes og litt dristig innfallsvinkel på kommunikasjonen. I stedet for å annonsere for produkter eller å lansere salgskampanjer, fokuserte annonsekampanjen på medarbeidernes innsats for arbeidsplassen sin, for kundene sine og for sin ærgjerrighet i forhold til kvaliteten.

– Vi valgte en verdibasert kommunikasjon, og viste at vi har medarbeidere som etterlever verdier. Det fikk vi overraskende stor respons på, både fra leverandører, samarbeidspartnere og fra markedet. Jeg har en klar opplevelse av at mange ønsker å være assosiert med oss, nettopp fordi vi viser evne til en nådeløs etterlevelse av egne idealer, sier han.

– Kriser mobiliserer, men er det like enkelt å mobilisere verdier i den mer vanlige hverdagen?

– Det er jo dette vi gjerne vil bevise i den tiden vi nå har framfor oss!